Nanna -

unblogged pictures



  • Wli waterfall





  • Monkey centary



  • En vanlig dag i Ghana



    Jeg skrev dette innlegget mens jeg var i Ghana, men hadde ikke nett så kunne ikke publisere det før nå. Dette er hvordan hverdagen vår så ut i Ghana:

    7.30: Dagen starter som regel klokka halv åtte med at mobilen til Katinka ringer, og det er på tide å stå opp. Etter det fikser vi oss. Eller fikser og fikser; setter opp håret, skifter klær. Det er ikke mye å fikse når du er i Ghana, fordi alle ser mer og mindre like ufreshe ut. Frokosten er rundt åtte, men det kan fort strekke seg til kvart over eller halv ni fordi Bernard bruker så lang tid på å lage maten. Han liker å bruke veeeldig lang tid. Her får vi som regel servert frukt, brød eller pannekaker. Her i Ghana har de ikke grovt brød, så vi får alltid servert hvitt brød. For oss som er vant til å spise grovt brød, er det veldig uvant og man blir veldig lei av det etter hvert! Jeg ser veldig fram til å spise noe annet enn hvit brød eller myke knekkebrød når jeg kommer hjem, hehe. Etter frokosten har vi alt fra en halvtime til et kvarter på å pusse tenner og gjøre oss ferdig, avhengig av når frokosten blir servert.

    9.00: Skolen begynner, og alle barna må stille opp på rad og rekke. Det er noe av et syn ettersom ikke alle barna er like glade i å stå stille, men de greier de etter hvert. Når alle er stille, snakker lærene til dem før de ber en bønn, og synger nasjonalsangen og «leker» litt. Dette tar omtrent fem-ti minutter før marsjen mot klasserommet begynner. Da går Nurseryclass først, og da er det tid for oss til å plukke ut en elev til 1-til-1 undervisning.

     

    Vi har 1-til-1 undervisning i to timer, og det er ganske lang tid i forhold til hvor mye de må konsentrere seg. De minste er 4 år, så det er utrolig lang tid for dem, men vi kommer oss som regel gjennom undervisningen med litt lek og moro.

    11.00: I lunsjen spiser alle elevene. I fjor fikk de bare mat på mandager og onsdager, men ettersom skolen har råd til det nå får de mat hver dag. Vi har egen kokk og han bruker igjen utrolig lang tid på maten, så vi spiser rundt tolv/ halv et.

    12.00: Lunsjen er ferdig og alle går tilbake til klasserommet. Om vi ønsker det kan vi ha 1-til-1 undervisning, ellers kan vi gjøre gruppeaktiviteter. Noen dager er vi så slitne at vi må slappe av på rommet, mens andre dager holder vi ut hele skoledagen. Skolen er heldigvis ikke så langt borte, vi bor i 1. etasjen så skolen er rett under, så da er det greit å være borte en halv time og komme tilbake.

     

    14.00: Skolen er ferdig for dagen. Etter skolen kan vi gjøre hva vi har lyst til. Noen dager drar vi til Oxfordstreet, ellers er vi på verandaen eller med barna. I forrige uke vasket vi klærne våre, men vi måtte fort spørre om hjelp fra en som var litt (mye) flinkere enn oss. Haha, det er bra folkene er så hyggelige her, ellers tror jeg ikke vi hadde klart oss.

    19.30: Vi får ofte utrolig sen middag så vi holder på å dø av sult, så når Bernard kommer og sier at middagen er klar er det som om vi ser lyset av tunnelen, haha. Jeg synes det er 6 timer mellom hvert måltid er utrolig mye, og det hadde aldri skjedd for meg i Norge. Hjemme går det maks 4 timer, mens her er det frokost, lunsj og middag.

    20.00: Alle afrikanerne legger seg veldig tidlig og står opp i fire- eller femtiden på morningen. Vi er ofte helt døde i kroppen og slitne i hodet etter en lang dag, så vi legger oss mellom åtte og ni.  



  • Borte bra, hjemme best



    Da var det klart for å dra tilbake til Norge etter en magisk måned i Ghana. Tiden har gått fort; alt for fort etter min mening! Det skal bli godt å komme seg tilbake til den trygge hverdagen, men jeg kommer til å savne barna uendelig mye! Det er heldigvis bare to år til vi drar tilbake, men først må jeg spare. Det er ikke billig å dra til Afrika uten mamma og pappa skal jeg si dere, haha, men jeg har ikke brukt like mye penger som jeg først trodde. Nå sitter vi på flyplassen i London og venter på flyet til Gardermoen. Det er en time til flyet går, men først må vi rekke å komme oss innom Taxfree. Har noen euro igjen og de skal brukes på sjokolade, haha. Har bare kjøpt godteri to ganger mens vi har vært her, så både lommeboka og jeg er fornøyd med det lille forbruket! :D

    Nå er det tilbake til det normale igjen, og det gjelder også for bloggen sin del. Framover kommer jeg til å blogge litt om Ghana fordi jeg ikke har fått vist alle bildene enda, men ellers blir det vanlig blogging. Har masse ny energi og motivasjonen er tilbake på topp, så dette blir bra! Vi blogges når jeg kommer hjem. Hjem, kjære hjem!

  • Ut på tur i Afrika



    Vår siste helg i Ghana ble brukt på å dra til et av Ghanas største vannfall, se på aper og besøke fadderbarna til Katinka. Vi har gjort mye på få dager og er rett og slett helt utslitte nå, men vi har fått oppleve mye mens vi har hatt det kjempe fint her i Ghana! Heldigvis er det fem dager igjen før vi drar tilbake til Norge. Gruer meg til å si ha det til de afrikanske folkene som jeg har blitt kjent med, på samme tid som jeg gleder meg til å komme hjem til hverdagen (og  lommeboka til mamma og pappa. Det er dyrt når man skal betale alt selv skal jeg si dere :P). Kjenner jeg begynner å bli lei av maten her, spesielt brød og kylling, meeen Ghana har verdens beste mango så jeg overlever nok!

    Torsdag morgen dro vi bort til kontoret der vi skulle møte noen folk fra Plan som skulle kjøre oss til Hohee. Det var en lang tur på hele 5 timer før vi kom oss fram til hotellet. Der spiste vi lunsj før vi dro videre lengre opp over til det ene fadderbarnet. Da vi kom til landsbyen skulle vi møte høvdingen som skulle «godkjenne» oss før vi fikk dra til fadderbarnet. Det var greit å høre på høvdingen bable i de første to minuttene, men etter hvert blir det vanskelig å henge i. Vi skjønte jo ingenting av hva han sa, men smilte mens vi prøvde å nikke og si takk hver gang han sa velkommen på ghanansk. Etterpå dro vi til fadderbarnet og møtte hele familien som ga oss bananer, appelsiner og? kokosnøtt. Æsj, dette er første og siste gangen jeg har drukket fra en kokosnøtt. Her i Ghana er det veldig uhøflig å ikke spise/drikke opp det du får, så her var det bare å sette på det kunstige smilet for så å drikke opp hele dritten. Ikke nok med at jeg skulle drikke det som var oppi kokosnøtten, jeg ble også tilbudt å spise frukten som var inni kokosnøtten. Jeg har alltid trodd at det som var inni var hardt, men der tok jeg jammen feil. Det var mykt, klissete og smakte ingenting, men likevel var konsistensen så rar at det ble ekkelt. Haha, føler jeg klager ganske mye nå, men det er ikke alt som er like bra med Ghana. Etter vi var ferdig med å være med fadderbarnet og familien dro vi tilbake til hotellet. Vi var ganske slitne begge to, så vi slappet av på kvelden og la oss tidlig.

    Dagen etter sto vi opp halv åtte og gikk for å spise frokost ti over åtte fordi vi ble hentet ni. Det var rett før vi ikke hadde rukket det, og vi måtte bare kaste i oss maten og løpe til rommet for å pakke ferdig. De brukte 40 min(!) om å lage maten, altså omelett og brød. Folk i Ghana er kjent for å være treige, og det har jeg hvert fall fått bekreftet mens jeg har vært her! Vel vel, vi kom oss i bilen og kjørte mot det andre fadderbarnet. Det skjedde mye av det samme som på fredagen (bortsett fra at det er to forskjellige fadderbarn), men her tok det liiiitt lengre tid siden vi ikke bare skulle hilse på en, men sju høvdinger. Det var ganske morsomt å oppleve det å dra til en landsby i Afrika for å besøke et fadderbarn da, det er ikke mange som får oppleve det. Vi fikk forresten et fint armbånd av familien, men har lagt det ned i kofferten fordi det er så tungt å ha på. Må kanskje legge det i håndbagasjen så det ikke blir overvekt i kofferten, haha, nei da.


    Etter besøket ved fadderbarnet ble vi kjørt til det nye hotellet som ligger ved Wli vannfallet. Det er et av Ghanas største vannfall, og etter vi hadde lagt fra oss tingene dro vi dit. Katinka sa med en gang at vi skulle gå til upperfall i stedet for lowerfall, men vi måtte snu på veien opp fordi en viss person ga opp, haha. Det var altså ikke meg, så dere kan jo gjette hvem :P Jeg var ganske sliten jeg også da siden det bare var klatring oppover, men jeg var ikke den som ga opp først haha. Vi hadde med oss en guide fra starten, men plutselig var det en til som gikk med oss. Han var en pain in the ass, og det var flere ganger vi holdt på å bli gale! I stedet dro vi til lowerfall og tok noen fine bilder, det var helt magisk der så jeg lurer veldig på hvordan upperfall er. På kvelden var det et danseshow på hotellet som vi så på. Det er litt rart hvor mye forskjell det er på dansingen her i Afrika, men det var gøy å se på!

    På lørdag sto vi opp tidlig, spiste frokost og dro av gårde mot Monkey centary. Åååå, tror aldri jeg har hatt det så gøy! Det er virkelig noe av det morsomste jeg har gjort i hele livet mitt. Haha, jeg har jo alltid drømt om å møte aper, og når jeg var liten var apen favoritt dyret mitt. Det var helt magisk, men litt skremmende på starten fordi apene var så ville. Det var ikke noen park, men mer en skog der apene lever. De lever fritt ute i skogen, men har blitt så vant til mennesker at man kan gi de bananer og leke med dem. Dette var altså en opplevelse for livet, og jeg gleder meg masse til å dra tilbake dit om to år. Etter apebesøket kjørte vi trotro i 5 timer for å komme tilbake til Accra.

    Det er utrolig godt å være tilbake i Accra, kjenner jeg har savnet det selv om vi bare var borte tre dager. Med en gang Richard så han kom han løpende mot meg og sa; «I missed you». <3 Senere fikk jeg også høre fra hun jenta som bor her at hun savnet meg. Hehe, barna er så herlige! Kommer til å savne de når vi drar tilbake til Norge. 

     

    Her kommer det noen av bildene fra helgen, men legger ut de fra vannfallet og apeparken i et eget innlegg så det ikke blir alt for mye bilder på en gang!

  • This isn't a goodbye, but see you later



    Jeg vet ikke om jeg skal le etter gråte fordi jeg har overlevd fire uker uten varmt vann, eller fordi mitt livs største opplevelse tar slutt nå. Jeg har opplevd noe helt unikt som mange andre på min alder ikke har gjort. Dette har vært en tur med både oppturer, nedturer og alt som hører til. Jeg sitter igjen med litt blandet følelser i kroppen. Gleder meg til å komme hjem til venner og familie, mens jeg på samme tid gruer meg for å ta et siste farvel med de herlige, afrikanere som jeg har blitt kjent med!

    Hvis jeg hadde blitt spurt i fjor om jeg ville bli med, hadde svaret blitt nei. Jeg hadde rett og slett ikke sett for meg at jeg skulle ende opp her i så tidlig en alder. Afrika er et tøft land og man ser ofte mennesker som sliter, magre hunder som ikke har lenge igjen å leve og barna som har stygge arr/sår på kroppen. Det får meg til å stoppe opp og tenke over hvor bra vi har det i Norge, og hvor store forskjeller det finnes her i verden. Vi bor som sagt i et av de fattige strøkene i Ghana, så jeg vet ikke hvordan de «rike» har det. De har andre problemer enn vi har i Norge. Her blir barna slått over fingrene med en linjal hvis de gjør noe feil på skolen. Det hadde aldri skjedd i Norge, men til tross for det har barna veldig mye respekt for de voksne på skolen. Vi har snakket med flere som mener at det hjelper å slå barn hvis de gjør noe feil, fordi da mener de at barna slutter med det. Det blir jo helt feil, og det er tøft å se hvordan noen av barna har det, men mesteparten av alle barna på skolen har det bra. De får mat og vann daglig, med hjelp fra skolen. Billa som eier skolen, gir klær og penger til familier som han vet sliter, og nå har skolen såpass mye penger at de kan gi barna lunsj hver dag. Det var ikke sånn i fjor, men det er veldig bra å høre at det har blitt bedre på et år! Det viser jo hvordan det går framover for denne skolen.

     Det har vært tøft, men denne turen har gjort meg sterkere og jeg er veldig takknemlig for å ha hatt muligheten til å oppleve så mye denne sommeren. Det har vært spennende å gå fra den normale hverdagen og til dette, men det skal bli godt å komme seg hjem til trygge Norge med nye minner og opplevelser i bagasjen. 

    Jeg har vært så heldig å få være med disse energi bombene hele sommerferien, og selv om det er trist å dra fra de skal det bli godt å komme seg hjem.

  • Afrika er bra



    Hei hei! Dagene flyr avgårde og vi koser oss masse i varmen. Det er egentlig regntid i Afrika nå, men det har ikke vi merket noe til - vi har hatt sol og 30 varmegrader i en uke nå, så har endelig begynt å få litt brunfarge. Dagene er veldig like og vi gjør stort sett det samme hver dag, men på torsdag drar til opp til en annen by og skal være der helt til søndag. Vi skal besøke fadderbarna til Katinka, dra til vannfallet og se på aper. Det blir sikkert veldig bra! Nå skal vi snart dra bort til barnehjemmet for å levere noen leker og klær, hvis vi kommer oss fram i denne varmen, hehe. 

  • Ghanisk fotball



    Vi var på fotballkamp på onsdag, fordi skolelaget skulle spille finale i en turnering. Billa spurte om vi ville være med, så vi ble hentet på skolen og kjørt til kampen. Gruppa fra London og Julie ble med, så det ble en skikkelig jentetur. Det er to lærere og seks studenter fra London som bor i det samme huset som oss, så vi er ganske mange folk. Vi var de eneste hvite på hele fotballkampen så folk glante på oss hele tiden. Det er greit at de ser på oss fordi vi er obrunies (hvite), men når folk sitter å stirre på deg en hel fotballkamp blir det for mye. Men men, vi kom oss gjennom hele fotballkampen og det var faktisk veldig spennende. Laget til Billa vant og alle var kjempe glade. Dette førte til litt av hvert, og plutselig ville de ta bilde med oss og hele greia. Det var hvert fall spennende å være med på en ghanisk fotballkamp! Det er litt annerledes enn i Norge, men det var gøy.



  • Cape Coast



    Vi hadde en kjempe morsom dag i Cape Coast og fikk opplevd litt av hvert. Vi våknet dødstrøtte klokka fire på morningen, men kom oss fort ut av senga og gjorde oss klare uten å vekke de andre. Estelle, kona til Billa ble som sagt med oss og det angre jeg ikke et sekund på, haha. Hun visste nøyaktig hvor vi skulle, og det gikk ikke lang tid før vi satt i bussen som skulle kjøre oss tre timer til Cape Coast. Meeen selv om det gikk fort å finne fram til stasjonen måtte vi likevel vente en time eller halvannen før bussen var full. Her i Afrika kjøre ikke trotroene før alle setene er fulle, uansett hvor man skal. Det er noe som er sykt irriterende, men trøtte som vi var brydde vi oss ikke noe særlig og sovnet etter hvert i trotro?en.

    Vi var framme i Cape Coast rundt halv tolv på dagen, og da var bare å kjøre mot Canopy Walk i håp om å rekke alt vi skulle gjøre. Hadde ikke spist noe frokost hjemmefra, så før vi gikk Canopy walken spiste vi lunsj. Katinka og jeg spiste noe som skulle vært en pizza, men bunnen var deigete og tykk, så det var mer en brødpizza med litt ost og tomat. Men ettersom vi ikke hadde spist noe siden kvelden før, var det mer enn godt!

    Etter lunsjen gikk Katinka og jeg Canopy walken, mens Estelle fikk ned prisen slik at vi bare skulle betale halv pris, haha. Hun hadde visst en del gode kontakter i Cape Coast, så det ble fort mye billigere enn planlagt. Veien opp til der broen startet var ganske lang. Vi gikk midt inni skogen der både slanger og elefanter levde. Bakken opp til broen var ganske bratt, så vi så ikke så mye av skogen fordi vi fokuserte på ikke å dette på steinene. Han guiden hadde sett en slange på vei opp, men hadde ikke sagt i fra fordi han ikke ønsket å skremme noen. Vi skulle egentlig overnattet i hytten i skogen, men siden den var stengt i helgen får vi vente til neste gang vi skal til Afrika. Folkene fra London skal dra opp neste helg å overnatte, lykke til sier jeg bare! Haha, det skal heldigvis ikke jeg nyte noe av denne gangen :P Canopy walk er hvor man går på en planke midt i skogen, men det er seksti meter rett ned. Det var sykt skummelt på starten fordi man føler man kommer til å falle ned, at plankene ikke holder osv. Det er på en måte som en hengebro der broen vipper fra side til side når man beveger, bortsett fra at den er ganske smal. Katinka nesten løp fra tre til tre fordi hun er så redd for høyder, men jeg fikk stoppet opp og tatt noen bilder da. Det var utrolig kult, og gleder meg til jeg skal tilbake dit om to år!

    Etterpå dro vi videre for å se på slaveslottet. Der fikk vi se hvordan slottet så ut, mens en guide bablet i vei. Jeg fikk ikke med meg alt han sa fordi jeg var så sliten, men slottet var veldig fint. Vi kjørte tilbake klokka fem og var hjemme rundt ni fordi det var mye kø på veien, så med en gang vi kom hjem spiste vi og la oss. Er fortsatt sliten etter turen i går, så dagen i dag skal brukes på avslapping og soling på verandaen.

     

    Jeg har forresten fått helt sykt mange myggstikk på føttene, tror jeg blir gal snart! Det klør og klør uansett hvor mye krem jeg har på. På venstre fot har jeg hele seks(!) myggstikk på èt sted, så det sier jo litt om hvor aktive myggene her i Afrika er. Har heldigvis malariapiller og myggspray, så håper ikke jeg blir bitt av noen flere mygg mens jeg er her. Nå har vi allerede vært her to uker, så nå er det bare tolv dager igjen før vi reiser tilbake til Norge. Argh, tiden går alt for fort!



  • Dag 13 i Ghana



    I natt våknet jeg til noe som hørtes ut som skrikende unger, men som egentlig var et hundeslagsmål. Jeg holdt på å bli gal etter fem minutter med konstant skriking fra hundene, og det var absolutt umulig å få sove. De holdt på i minst 15 min før de ga seg. Tenk dere 15 min med skriking og bjeffing fra en chihuahua, dette her var minst like ille! Etter hvert som de hadde sluttet med alt skrikingen klarte jeg igjen å sovne, før jeg våknet av morgensola som skinte gjennom vinduet. Her i Ghana finnes det ikke noe som heter gardiner, så her står folk (les: ikke Katinka eller meg) opp klokka fire eller fem. Dette er altså ikke et sted jeg kunne bosette meg, haha.

    I dag var det foreldremøte på skolen, så rundt elleve kom foreldrene og lærene gjorde et bra forsøk på å sende bort barna fra skolen. Hun ene læreren sa i dag tidlig at alle barna måtte dra hjem for å se på tv, altså ikke lese bok. De fikk ikke være igjen på skolen. Nice try, men det funker ikke på mer enn en tredjedel av elevene. Vi var med å hørte på foreldremøtet, mens tre barn satt oppå oss og ti barn rundt oss. De snakket på tre forskjellige språk, og i tillegg til det satt barna og pratet til meg, så det var ganske vanskelig å få med seg alt. Foreldrene på skolen virker veldig hyggelige, men det har kanskje noe å gjøre med at vi er obunies (hvite). Plutselig var det en gutt som sovnet i fanget mitt, og en stund senere kom moren hans bort; hun tok meg i hånda og sa mye rart på Twi som ikke jeg skjønte noe av, hvoretter hun slengte med noen ord på engelsk.

    Etter skolen dro vi på Art market. Det er et stort marked med alt fra bagger, sko, vesker til suvenirs og t-skjorter. Jeg fikk kjøpt noen av gavene, men ga opp letingen veldig fort siden jeg hadde fem afrikanere rundt meg. Med en gang vi kom var det folk rundt oss og ville ta oss med til butikkene sine. Her funker det ikke å si; I?m just looking, nei her må man snu ryggen og gå før de skjønner at man ikke vil kjøpe noe. Alle var sånn: Kom og kjøp, nice price for you osv. Trodde jeg skulle bli gal.

    På veien hjem i trotro?en var det gudstjeneste. Det er greit at folk vil be, men en trotro er kanskje ikke det rette stedet å gjøre det. En trotro er altså en buss der folk sitter tett i tett, men en dame som hadde med seg bibel reiste seg opp og begynte å forkynne. Hun sa det så klart på engelsk slik at alle skulle få det med seg, og for å gjøre folk sikker på at hun snakket om gud la hun til et halleluja og amen på slutten av hver setning. Som dere kanskje skjønner var det veldig rart å sitte i en trotro i 15 min mens dama sto å snakket om gud og fred på jorda.

    Nå sitter vi på rommet å slapper av før middagen. Tenker å legge oss tidlig i kveld siden vi skal til Cape Coast i morgen. Vi skulle egentlig overnattet i en hytte fra lørdag til søndag, men den var stengt så vi dra på dagstur i stedet. Studentene fra London skulle egentlig vært med, men de gjør det en annen helg fordi de vil overnatte i hytten. Vi har jo bare to helger igjen, så vi drar i morgen for å rekke alt. Estelle, kona til Billa, blir med oss slik at vi ikke trenger å dra alene til et fremmed sted. Det er tre timer å kjøre dit, og vi drar herfra klokka fire så vi må stå opp grytidlig. Det blir kjempe gøy og jeg gleder meg veldig! Dere får vite mer om Cape Coast når vi har kommet hjem. Nå må jeg lade opp pcen fordi den bare har ti prosent igjen. Haha, sånn er det når man deler rom med tre andre folk som også må lade opp egendelene sine. Har bare et stikk vi kan lade i, så må dele på det.


    (Dette innlegget skrev jeg på fredag, men hadde ikke nett til å publisere det. Nå for tiden er nettet veldig dårlig!)

  • Fransktime med Madam Julie



    Noen vil kanskje tro at dette har blitt en reiseblogg fordi det er så mye om Afrika, men den har ikke blitt det. I og med jeg er i Afrika nå kommer jeg ikke til å skrive noen vanlige hverdags innlegg, men med en gang jeg kommer hjem er det tilbake til det normale - da kan jeg heller legge ut noen innlegg om Afrika en gang i blant!

    I dag hadde Julie fransktime med Class 1, og da benyttet jeg sjansen til å ta noen bilder slik at dere kan se hvordan det ser ut inni "klasserommet" mens undervisningen pågår. Julie er også frivillig, men i dag ønsket hun å lære bort litt fransk.



  • Ghana by night



    Området vi bor i er ganske så fattig, men afrikanerne ser ikke ut til å bry seg om hvordan det ser ut. De slenger søppel, mens hundene går rundt og prøver å finne mat. Første dagen holdt jeg på å tråkke på et bål som lå midt i veien, det var noe av et syn. De hadde laget et bål rett foran porten til huset, mens de sto ved siden av det og så andre veien. Sånn er det altså i Afrika.

    Utsikten er ganske så fin på kvelden når søppelet er sånn halvveis skjult i mørket. Selv om området ser ut som et dass, synes jeg det er ganske koselig. Det er tross alt menneskene som er viktigst, ikke søppelet som ligger langs veien. Det går veldig mange hjemløse dyr i området vi bor i, alt fra geiter til hunder. For noen dager siden var vi ute å gå tur med to jenter og han fra Australia. Der så vi litt av hvert, blant annet en hund som hadde et åpent sår på høyre side av øre. Dette er den siden jeg liker minst av Afrika, altså den måten dyrene blir behandlet på. Her blir de ikke brukt som kjæledyr og ingen synes synd på dyrene som må leve av søppel og ingen vann.

    Det er så koselig å sitte på verandaen og se på alle stjernene på himmelen. Her trenger vi ikke å vente til sent på kvelden, fordi mørket kommer rundt sju/åttetiden. Disse bildene er fra femtiden så det har ikke blitt så mørkt enda:



  • Ghana through my phone



    Jeg tar meste parten av bildene med kameraet mitt, men i løpet av den tiden vi har vært her har jeg også fått brukt mobilen litt. Derfor tenkte jeg å legge ut noen av de bildene nå!

    Dagene er stort sett det samme, bortsett fra at det har kommet til en del folk på skolen (altså frivillige), og det gjør at det er veeeeldig mange folk på et lite område. Jeg ser ikke hvorfor det skal være så mange folk på en gang, men på en måte er det vel bra siden det ikke sitter igjen noen av barna i klasserommet. På lørdag fikk vi nye room mates på rommet, men vi sovnet før de kom seg hit så vi våknet med to nye personer på rommet på søndagen.

    Ellers har vi vært på Koala i dag, som er en stor butikk med mye forskjellig. Vi spiste en sinnsykt god Yogurt is, så der skal vi definitivt dra tilbake! Nå ligger jeg i senga og venter på at middagen skal bli ferdig. Vi skal ha kylling (for tiende gang) så har begynt å bli ganske lei for å si det sånn.

    I helgen drar vi til Cape coast, på lørdag skal vi kjøre opp dit og overnatte i en hytte i skogen, og gå på safari på natta så det blir spennende:D

  • Dag 7 i Ghana



    Fredag. Den dagen vi alle elsker. Helgen har kommet og vi har fri fra alt som heter skole og jobb. Sånn er det her i Ghana også, og i går var siste dag på skolen før helgen. Etter skolen spurte alle barna om jeg kom på mandag, fordi de vet at vi frivillige ikke kommer til å være her for alltid. De virket veldig stille inntil jeg sa "Yes, i'm coming back", da ble de liksom normale igjen. Det er utrolig rart hvor mye barna setter pris på oss her, haha, men er veldig gøy å se da!

    For min del var fredagen ganske lik de andre dagene her i Ghana. Vi dro på skolen som vanlig og store deler av dagen ble brukt til å kose med barna. Vi fikk kylling til middag (som alltid), og snakket med de som bor her. Har ikke så veldig mye mer å skrive om dagen, men kan jo si at jeg har begynt å filme litt av skoledagen slik at dere får se hva vi holder på med gjennom dagen. Jeg får nok ikke publisert filmen før jeg kommer hjem fordi nettet er så treigt, men har begynt å redigere litt på den. Jeg fikk så vondt i magen på kvelden, men det gikk over like fort som det kom. Katinka derimot har blitt syk og ligger nå i senga. Stakkars henne, det er ikke noe gøy å være syk når man er på ferie!

  • Room tour



    Her kommer noen bilder fra hvordan huset vi bor i ser ut. Det er ganske slitt og ikke noe luksus, men det er en viss sjarm over huset (altså ikke dassen!). Vi bor som sagt i andre etasjen så tenker jeg viser andre etasjen vi bor på nå, og kanskje første etasjen en annen gang i og med at vi ikke bruker så mye tid der.

    Rommet:

    Rommet vårt er ganske enkelt og litt (veldig) slitt, men jeg synes det er greit. Da jeg dro hjemmefra trodde jeg vi skulle komme til noe som var enda verre enn dette, så det overrasket meg positivt. Katinka og jeg sover i køyesenga (Katinka nede, jeg oppe), mens hun andre som flytter inn senere i dag skal sove i den andre senga. Rommet er ganske rotete, men vi har faktisk akkurat ryddet etter disse bildene ble tatt. Det har ikke sett ut sånn hele tiden i tilfelle dere lurte, haha:)

    Doen:

    Doen er ikke noe å skryte av og jeg synes det er dritt ekkelt, men jeg overlever. Jeg synes det er like ille hver gang jeg skal på do, men tenker at jeg bare må gjøre det. Som dere kanskje ser er do brettet sprukket, så det er jo veldig fint. Vi kan ikke kaste do papir i doen heller så vi må kaste det i en søppelbøtte ved siden av, men det er ikke alltid jeg husker det. Den afrikanske doen er ganske rar med tanke på at den ikke kan så mye annet enn å ta i mot det som kommer ut, haha. De har hengt opp et skilt på døra for å huske folk på hva man skal gjøre med doen; hvis det er gult - la det være, hvis det er brunt - ta litt vann og kjør rundt med do børsten. Ekkelt, eller?

    Badet: 

    Det er ingen dusj her, nei her er det badekar som gjelder. Det er ikke noe innebygget vann så her må man bruke bøtte når man skal skylle håret. Jeg dusjet håret for første gangen i går og det var sinnsykt kaldt(!)

  • Ikke alt er like lett



    Denne jenta er god som gull Hun har vært på rommet vårt hver kveld siden vi kom hit, og er alltid den siste afrikanske personen vi sier natta til. Første kvelden fikk hun denne bamsen av meg, og siden da har hun hatt den med seg hver kveld. Det er ganske rørende å se hvor glade barna blir når de får gaver her. For noen dager siden fortalte oss at hun bodde her (i huset), mens moren hennes bodde med de tre brødrene hennes et annet sted som lå langt borte. Det kom også fram at moren hennes var blind og at hun derfor ikke kunne ta vare på henne, så derfor flyttet denne jenta til tanten hennes som bor i dette huset. Det er sykt å tenke på at denne jenta på 13 år har opplevd så tragiske ting, men hun smiler og ler for det. Selv om vi ser mange fine ting her i Ghana, er ikke alt like positivt. 

  • Dag 5 og 6 i Ghana



    Hei hei! Nå er jeg tilbake igjen etter en liten pause fra bloggen. Vi var så trøtte når vi kom hjem fra senteret i går at jeg ikke orket å skru på hverken pcen eller iphonen for å blogge. Det skjedde ikke så mye på skolen i går, i dag derimot braket det løs. Før jeg forteller om i dag skal jeg fortelle om gårdsdagen.

    Dag 5

    Akkurat nå er det regntid i Ghana, noe som vil si at det regner nesten hele tiden. I går var en av de dagene der regnet pøste ned, og det gjorde at ikke alle barna kom seg på skolen først på dagen. De fleste barna kjører med skolebussen som plukker de opp hjemme og kjører dem tilbake etter skolen, ettersom de bor så langt borte fra skolen. Fordi det regnet så mye kunne ikke skolebussen komme seg fram til tiden, og det resulterte i veldig få barn på skolen! Som regel har lærene en samling med elevene før skoledagen begynner (ute i gården), men i går var vi nødt til å bare sette i gang 1-til-1 undervisningen fordi det regnet så mye. Det er litt vanskelig å forklare hvordan skolen ser ut, fordi det på er utenfor men fortsatt under tak, så derfor skal jeg vise dere bilder i et eget innlegg for å forklare nærmere. Vi satte i gang undervisningen, men måtte flytte oss lengre inn under taket fordi det regnet på oss. Etter hvert som timene gikk kom det flere barn, og plutselig var hele skolen fylt opp.

    Etter skolen dro vi til Accra Mall som er et «shoppingsenter» i følge afrikanerne. Her kan man finne litt av hvert, men mye av det er dyrt siden det ligger i de rikes område. Ble ikke så veldig mye på meg, men kjøpte litt sjokolade og kjeks siden vi likevel var i byen. Haha, man vet jo aldri når man kommer tilbake. Vi dro med Room maten vår, Julie som flyttet inn på tirsdag. Veldig snill, men pratsom jente, hehe. Vi kom oss akkurat tilbake til middagen i tide, som besto av ris? og kylling. Vi har fått kylling hver dag siden vi kom hit, det vil si kylling til middag seks dager i trekk. Jeg som vanligvis hater kyllinglår må pent smile til kokken når han kommer med kyllingen. Haha, gjett om jeg er lei. Afrikanerne spiser ikke annet enn kylling her, så vi får sikkert servert kylling resten av måneden. Jeg var klar over at det var kylling som ble servert, men trodde det skulle vært filett eller kyllingkjøttdeig. Tror ikke jeg kommer til å spise mer kylling når jeg kommer hjem for å si det sånn.

    Dag 6

    Vi våknet til strålende sol og jeg rakk jammen meg også å få solt meg litt etter skolen i dag, før regnet var tilbake. Nå pøsregner det igjen(igjen)! Aldri har jeg sett så mye regn på en gang. Det er forresten utrolig morsomt å kjøre på «veiene» her når regnet kommer og veien er ganske så ødelagt. Da kommer det masse huller i veien, og man sitter å hopper opp og ned hele taxituren.

     

    Det skjedde ikke så mye på skolen i dag bortsett fra en diger slåsskamp i Nursery class. Dette er den klassen vi driver å ta ut elever for å ha 1-til-1 undervisning. Vi satt som vanlig med en elev og lærte bort ting, lærene var på personalmøte inni huset, og barna satt alene i klasserom. Jeg kan med hånda på hjertet si at det er helt forferdelig å se hvordan elevene behandler hverandre. De går rett bort til et annet barn og begynner å slå, hvoretter de går hen til oss frivillige og sier «Take me». I dag var det helt kaos i klasserommet pga. dette og det utviklet seg fort slik at vi måtte bryte inn mellom dem. De gjør det ofte fordi det blir sjalu når vi sitter med andre elever, eller når de sitter ved oss og andre kommer bort. Alt var som sagt helt kaos inntil Billa kom i klasserommet og stoppet det. Elevene har utrolig mye respekt for læreren her, så de gjør alt de sier. Billa sa noen få ord og plutselig var alle barna stille. Selv om vi ikke gjør så mye på skolen, er det likevel spennende hver dag fordi man blir kjent med nye barn og opplever så mye nytt.

    Disse to jentene er så herlige. Hver gang de ser oss kommer de springende i mot meg mens de smiler. Jeg har fått veldig god kontakt med mange av barna, men disse to jentene er spesielle! De er gode som gull Kommer til å savne de når jeg drar.

  • Dag 4 i Ghana



    Vi våknet med et håp om at sola skulle komme i dag, men det skjedde ikke. Det pøsregnet så vi droppet turen til bassenget i dag, hehe. Når det først regner i Afrika er det ikke noen vits i å bevege seg utenfor døra. Derfor blir vi inne i dag og slapper av! Det er forresten Ghanas nasjonaldag i dag, så derfor fikk vi fri fra skolen. Alle barna snakket mye om å dra på stranda på nasjonaldagen, så da får de bare kose seg i pøs regn og torden, det skal hvert fall ikke vi nyte noe av! Vi fikk som alltid en veldig god frokost og Bernard pratet med oss mens vi spiste. Plutselig begynte det å tordne og lyne, det er enda verre enn i Norge. Er glad det stoppet fort, tror ikke jeg hadde overlevd hvis det skulle vært sånn hele dagen. Det var så morsomt, for mens vi spiste pratet Bernard masse og? plutselig sovnet han, haha. Stakkars som jobber så hardt og må stå opp fem hver dag. Det må ikke være lett for afrikanerne som jobber så hardt.

    Dagen har gått til avslapping og tv-titting med barna. De er så glade hver gang vi kommer og vil være med dem, og de kommer alltid mot oss med det store smilet. Snart må vi rydde på rommet fordi det kommer en til som skal bo på rommet. Har aldri hatt sånne room mates som ikke jeg kjenner, men håper og tror det blir bra. Det kommer tross alt en del folk på lørdag som også skal bo i huset, så det blir rundt 13 stykk, i tillegg til familien og kokken som bor her.

     

    I morgen blir det enda en dag med skole. Gleder meg faktisk veldig til å møte barna igjen:D Nå er det middag snart, så jeg er veldig spent på hva kokken Bernard har laget til oss i dag. Overraskende nok liker jeg alt maten, selv om noe av det er litt rart. Til lunsj fikk vi dette her:

    Det brune er bønner blannet med noe tomatsaus greier, og det andre ligner veldig på banan men smaker helt annerledes. Det smaker ganske søtt, men likevel er den ikke søt. Jeg synes den smaker litt som søtpotet. Vi får veldig mye nytt mat som jeg aldri har smakt før, og til nå har jeg likt alt. Kokken lager ganske mye bønner til lunsj, men det er ikke alltid jeg spiser det, haha. I går lot jeg som jeg hadde spist det ved å ta lite grann opp på tallerkenen. 

  • The view from our house






  • Dag 3 i Ghana



    Den første skoledagen gikk overraskende bra. Det var litt overveldende på starten med alle barna rundt deg, men kom meg kjapt inn i rutinene. Alle barna var så utrolig snille, til tross for noen stykker som ikke ville gjøre noe annet enn å tulle. Jeg ble helt oppgitt som satt og prøvde hardt for å få jenta fokusert, så til slutt måtte jeg gi meg og si: «Back to classroom». Det var ikke hun helt begeistret for, men jeg hadde ikke tenkt å bruke opp hele tiden på å henne som ikke gadd å lære noe, haha. Vi har forresten en-til-en undervisning, noe som vil si at vi sitter en person sammen med en elev og lære dem alt fra matte til abc og farger. Det høres kanskje ikke noe vanskelig ut, men det er det hvis ikke barna forstår engelsk (noe som mange ikke gjør).

    Etter skolen ventet barna på skolen utenfor «skolegården» så da tenkte vi å gå ut dit for å si ha det til barna, noe som vi kanskje ikke burde gjort. Det var hele fire slåsskamper på kort tid, og det var noe av et syn. De minste barna var ikke mer enn fire år, og de eldste barna rundt 10/12 år. Det hadde aldri skjedd hjemme i Norge for å si det sånn. Alle de voksne som gikk forbi så den andre veien, så det endte opp med at Kantinka måtte skille dem fra hverandre. Barna er helt annerledes enn i Norge. Det ene sekundet er de gode som gull og neste øyeblikk går de bort til et av de andre barna og begynner å slå uten noen grunn. Vi fant fort ut at dette ikke var stedet å være så vi gikk tilbake i det trygge området.

    På kvelden spiste vi en nydelig middag, laget av kokken Bernard. I det vi nesten var ferdig med å spise på verandaen, kom han å satte seg ned for å spise. Her i Ghana blir det mørkt veldig fort, og når jeg sier mørk mener jeg helt svart. Allerede klokka åtte hadde stjernene begynt å vise seg på himmelen, det var utrolig vakkert. Vi satt der i sikkert en time og pratet med Bernard. Rett før middagen gikk strømmen (igjen) og siden det blåste for mye til å tenne lys skrudde han på lommelykten på iPhonen. Haha, det var noe nytt!

    Jeg har alltid trodd at afrikanere er veldig åpne mennesker, og det fikk jeg jammen meg bekreftet. De er gode som gull, alle og en hver. På den andre siden kan de være veldig inn på slitne da, det opplevde jeg så sent som i kveld. Det bor to skjønne barn her i huset, en jente og gutt som vi har blitt veldig godt kjent med. Vi gikk ut for å lære oss afrikansk dans, og etter en stund kom det flere folk som vi falt i snakk med. Jeg tror alle afrikanere er glad i å bli kjent med nye folk, men noen av de er nok litt for glade i det, haha. Hva jeg skulle gjort uten Katinka er et godt spørsmål, men er veldig glad for at jeg har med henne. Da klokka rundet seg ni ble vi enig om å gå på rommet, men barna ville bli med. Vi hadde jo med en koffert med leker som vi skulle gi til barna på skolen, men siden jenta hadde fått en, måtte jo gutten få en hans også. Dette endte opp med at vi begynte å leke med alle lekene, og plutselig kom søsteren også. Der satt vi godt en time og lekte før vi ble så trøtte at vi måtte legge oss. Det var så godt som umulig å slutte leken, men det gikk akkurat.

     



  • Dag 2 i Ghana



    Noe som har overrasket meg veldig, og som fortsatt er overraskende er at alle barna som lever her er glade. De afrikanske barna smiler og ler på alle tider av døgnet, uansett hvor sultne eller trøtte de er. Her ser man aldri et barn uten et smilende ansikt, det er det som er så utrolig bra med Afrika. Ofte lurer jeg på om de gjør det fordi vi er de eneste hvite i hele området, haha En annen stor forskjell mellom Norge og Ghana er at barna er høflige. Aldri har jeg sett så hjelpsomme og høflige barn før.. Jeg er ganske sikker på at ikke jeg var sånn som liten, haha. Barna hjelper til med å vaske klær, eller det vil si; barna vasker klærne (for hånd) i stedet for de voksne. Jeg har aldri i mitt liv vasket før, så det kan bli en utfordring for meg å vaske klærne her. 

    Dagen i dag startet med regn.. regn.. og atter regn. Det har regnet til nå, men ser ut som om det gir seg snart. Får håpe det siden vi hadde planlagt en rolig dag ved bassenget før skoledagen i morgen, men man får det ikke alltid som man vil ha det. Selv om det regner er det fortsatt 26 grader da, så det er ikke ille. Nå har vi akkurat vært å hoppe i tau med barna og snart er det lunsj. Det er utrolig gøy å være med barna her fordi alle er så inkluderende, i hvertfall med tanke på vi er hvite og noen av de aldri har sett sånne folk før. Barna driver å sier Madam til oss hver gang de snakker med oss, har sikkert blitt kalt det hundretjue ganger i løpet av dagen. Det er jo ikke noe slemt selv om jeg synes Madam høres litt gammelt ut, haha:). De sier det av ren respekt og fordi vi er eldre enn dem, og da er det vel greit.

    Blogges senere! Håper alle får en fin sommer!

  • Dag 1 i Ghana



    Denne dagen kan ikke bli beskrevet som annet enn perfekt, selv om døgnet er snudd på hodet og jeg er trøtt som faen. Jeg kan gjerne være ærlig å si at den første tanken som slo meg når vi kjørte gjennom slumområdene, var; «You got to be kidding with me», men den endret seg fort i løpet av noen minutter. Det første som møtte oss da vi kom til skolen var hyggelige folk, og glade barn som sprang rundt i området klokka åtte på morningen. Vi som er vant til at hele familien ligger og snorker til ti på morningen, fikk oss et annerledes syn da vi både så barn som lekte, gikk med krukker på hodet og folk som jogget langs veien. Det som har overrasket meg mest til nå er nok trafikken deres. De har hverken fortau eller veiskille som viser hvilke side bilene skal kjøre i, nei her kjører de som det passer seg. Selv folkene på gaten er nært å bli truffet av bilen når de går langs gaten i hele Accra, og ikke minst barna som leker i veikanten. I tillegg er det trafikk kaos overalt uansett hvor man drar.

    Til tross for trafikk kaoset er Ghana veldig fin. Som jeg har nevnt før og sikkert kommer til å nevne flere tusen ganger mens jeg er her, er folkene veldig hyggelige. De prater om alt mellom himmel og jord, og barna kommer bort og klemmer deg som om de alltid har kjent deg. Det har skjedd flere ganger i dag at barna kommer bakfra og holder deg for øynene fordi du skal gjette hvem det er (som selvfølgelig er umulig å huske på), men etter hvert blir man vel vant til det. Barna er veldig fotogene og glade for kameraet, så her har det blitt knipset bilder i massevis.

    Nå har jeg ikke skrevet så mye om dagen, men det er ikke det viktigste for å få fram at jeg gleder meg kjempe masse til de neste fire ukene og at jeg digger Ghana. Til dere som likevel vil ha oppsummering av dagens hendelser: flyplassen, trafikk kaos, tusenvis av klem, Accra og nye venner. Har faktisk fått meg en del nye venner, haha. Overraskende nok finner alle i nabolaget på noe sammen uansett hvor gamle de er. De jeg har vært med i dag er vel fra 5 ? 16 år, og alle i samme gjengen. Forresten skjedde det noe forferdelig, og ikke minst flaut for Katinka og meg etter middagen. Vi fant ut at vi hadde glemt igjen nøkkelen til rommet, så den lå altså innelåst på rommet. Hvor smart går det an å bli? Kokken Bernard var løsningen vår! Han hadde en ekstra nøkkel i tilfelle vi skulle miste vår, men han hadde dratt til byen. Tror dere ikke mannen var så snill å kjøre hele veien tilbake bare for å låse opp. Snakk om hyggelige folk! Jeg hadde en følelse av at han kanskje ville bli sur og oppgitt, men blid som han er kom han smilende mot oss med en nøkkel i hånda. Takk gud for at det finnes mennesker som han.




     

  • Svar på spørsmål: Ghana



    Nå skal jeg svare på de spørsmålene som har kommet inn om reisen til Ghana. Det kom inn en del spørsmål, men det var mye av det samme så håper alle spørsmålene blir besvart.

    Hvor mye koster det å bo hos vertsfamilien?
    Vertsfamilie og vertsfamilie.. Det er vel mer en familie som bor på skolen vi skal bo hos. Det koster 6000 kr. for en måned og alle måltider er innkludert i prisen hele måneden, pluss vann. 

    Hvilken by i Ghana skal du dra til?
    Vi drar til Accra, en av de mest kjente byene i Ghana.


    Hvor lenge skal du være borte?
    Vi skal som sagt være i Afrika rundt en måned, og så bruker vi noen dager på å komme oss fram og tilbake med flyet. Det tar vel 17 timer å fly hvis ikke jeg husker helt feil, men vi skal mellomlande i Hitro som ligger i London og være der i noen timer før flyet går videre til Afrika.

    Skal du betale for hele reisen selv?
    Nei, jeg er så heldig at foreldrene mine betaler det meste. Jeg har selv betalt 6000 kr. for oppholdet mens mamma og pappa har betalt for flybilletten, vaksiner, myggnett osv. så jeg har betalt ganske lite selv. Jeg skal selv ta med lommepenger, men har fått penger av mamma og pappa også til klær jeg trengte til Ghana og lommepenger.

    Hvilke steder skal dere dra?
    Vi tar det som det kommer. Har ikke planlagt noen spesielle turer annet enn at vi skal besøke fadderbarna til Katinka, men det blir nok noen flere spennende utflukter. Jeg har veldig lyst å dra på safari for å se på ville dyr, men vi får se hvor mye vi rekker:)

    Hvor mye lommepenger skal du ta med?
    Alt er ganske billig i Afrika og tenker ikke å shoppe så mye, men jeg kommer til å bruke mest penger på utflukter. Jeg skal ta med rundt 4000 kr. på bankkortet, men tror ikke jeg kommer til å bruke så mye i og med at det meste er betalt.




  • Klar for avreise - Ghana



    Nå nærmer det seg avreise for Ghana! Om akkurat 20 dager sitter jeg på flyet på vei mot Afrika. Jeg kan ikke tro hvor fort tiden går, husker dagen vi bestilte billetten som var det i går. Gleder meg veldig til å få oppleve noe nytt og dra til et sted jeg aldri har vært før. For meg som er så glad i å reise til nye steder, blir det veldig stort for meg. Jeg har aldri vært så langt borte hjemmefra, vanligvis har vi bare dratt på ferie til plasser som Spania, Tyrkia og Kreta. Det kommer til å bli helt fantastisk selv om jeg sikkert møter noen utfordringer på veien. Katinka (henne jeg skal reise med) er ganske sikker på at jeg kommer til å få kultursjokk fordi det er så mye annerledes enn her i Norge. Jeg blir sikkert vant til kulturen etterhvert, men maten blir vel den største utfordringen. Har hørt mye bra om afrikansk mat og mange mener afrikanere er ganske flinke, men er fortsatt litt skeptisk til det, haha

    Til dere som lurer på hva jeg skal gjøre i Ghana en måned, skal jeg skrive litt om det her; Jeg skal jobbe frivillig på en skole for fattige barn mellom 3-15 år. De har ikke råd til å betale for å gå på skolen, så derfor har organisasjon Future leaders en skole der barna kan gå gratis på skole og bli undervist av frivillige, og selvfølgelig noen av lokale lærene. Jeg skal reise med en venninne av mamma, Katinka, og vi skal bo rett ved siden av skolen hos en hyggelig familie. Vi skal jobbe fra 9 til 14 om ikke jeg husker helt feil, og ellers skal vi dra på forskjellige utflukter og kose oss. Men som sagt blir nok ikke dette her bare avslapping og kos, uansett kommer det til å bli en opplevelse for livet! 

    I forrige uke var vi på Reiseklinikken i Oslo for å ta vaksiner. Katinka var i Ghana i fjor, så hun trengte ikke noe mer enn én. Jeg derimot måtte ta i alt fire vaksiner, i tillegg til to drikkevaksiner som jeg fikk med meg hjem. Det var ikke like ille som jeg trodde, det var først etter noen timer jeg fikk vondt. Eller, vondt og vondt.. Jeg ble utrolig støl og plutselig følte jeg at nesten hele armen var lammet slik at jeg ikke klarte å løfte på den. I tillegg til fire sprøyter, måtte jeg også ta en drikkevaksine når jeg kom hjem. For å være ærlig; den er ikke like ille som folk skal få det til, haha. Den smakte ikke noe ille, men jeg ble ganske dårlig og fikk feber etterpå. 20 juni skal jeg tilbake på Reiseklikken og ta den siste sprøyten før avreise. 

    Jeg tenker å ha en spørsmålsrunde, så hvis det er noe dere lurer på rundt avreise, vaksiner eller noe praktisk er det bare å spørre i vei. Jeg svarer på spørsmålene en gang i neste uke, og så blir det vel enda en etter Ghana. Da blir det lettere for meg å svare på spørsmål siden jeg har vært der. I tillegg til spørsmålsrunder tenker jeg å lage en "Ghana-guide" om spennende steder man burde oppleve osv.


    Er det noe du lurer på?

  • Ghana, here we come



    Det har skjedd mye den siste tiden som jeg ikke har skrevet om på bloggen, men tenkte å fortelle litt om det nå. Som dere kanskje vet er jeg veldig spontan og det skjer mye for min del fram mot høsten. Jeg har stripet håret mitt blond, søkt på et utdanningsprogram i Danmark og bestilt flybillett til Ghana.

    En venninne av mamma var i Ghana i fjor for å jobbe som frivillig hjelper på en skole for fattig barn. Jeg har alltid drømt om å det, så jeg er ganske heldig som får bli med i år. Vi drar rett etter sommerferien har begynt, men tenkte å skrive mer om hele reisen fram til vi drar. Det er litt usikkert om jeg kommer til å blogge i Ghana, fordi nettet er så ustabilt. Noen innlegg kommer det nok, men kan hende at internettet blir borte i flere dager.

    I tillegg til det har jeg søkt på en skole i Danmark til høsten, så hvis jeg kommer inn skal jeg bo hos mormor og morfar mens jeg studere. Planen var egentlig å gå på videregående før jeg begynte å utdanne meg til sykepleier eller jordmor, men for en stund siden fant jeg ut at jeg kan starte allerede nå. Det er jo helt perfekt for meg som ønsker å komme i gang med utdanning med en gang, og når jeg fikk vite om det tvilte jeg ikke på hva jeg har lyst å gjøre.

    Dette ble et veldig rotete innlegg, men det har som sagt skjedd mye den siste tiden. Hvertfall er jeg tilbake på bloggen og gleder meg masse til å blogge fram mot sommerferien :D




  • hits